Om trygg mat – og de som holder den trygg
Mattrygghet er et spørsmål om liv og død. Også her.
Hvert år blir 600 millioner mennesker syke av mat som aldri burde vært spist. 420 000 dør. Det er virkeligheten bak Verdens mattrygghetsdag, som markeres 7. juni. Temaet i 2025 er “Food safety – science in action” – om hvordan vi gjør kunnskap til praktisk trygghet. Det gjelder globalt, men også i Norge.
Norge har et høyt sikkerhetsnivå, men ingen fritak fra risiko. Ifølge Mattilsynet (2023) hadde 30 prosent av inspeksjonene ved norske vannverk alvorlige avvik. Vi har hatt Listeria i røyket fisk, Salmonella i grønnsaker og hygieneutfordringer ved slakt.
Det handler om hvordan hver råvare håndteres – og hvordan vi jobber bedre sammen. Trygg mat krever konsekvente rutiner, og det krever samarbeid.
Veien fra trygg til utrygg mat
Hvor sviktene skjer – og hvorfor det handler om mer enn rutiner
Som leverandør til hele mat- og vannkjeden ser vi i Labolytic at utrygghet sjelden skyldes én dramatisk feil. Det er summen av små rutinesvikt – ofte i overgangene mellom ledd, eller der ansvaret er uklart. Trygg mat krever både faglighet og samarbeid.
Noen av de mest vanlige risikopunktene:
- Feilmerking av allergener eller holdbarhet
- Drikkevann uten oppdatert farekartlegging eller hyppige nok analyser
- Ferdigvarer med bakterier eller stoffer som ikke oppdages i tide
- Svak sporbarhet som forsinker tilbaketrekking
- Hygienesvikt i slaktelinjer, temperatur eller soneinndeling
- Fôr med muggsoppgifter eller antibiotikarester
- Grønnsaker og bær skylt i vann uten kontrollert kvalitet
- Brudd i kjølekjeden uten temperaturregistrering
- Rå og ferdig mat blandes uten tilstrekkelig adskillelse
- Rengjøring som dokumenteres, men ikke utføres grundig nok
Mikrobiologiens inntog i hygienens verden
Å lage mat handler ikke lenger bare om smak eller logistikk. Det handler også om mikrobiologi – om å vite hva som må måles, og faktisk gjøre det. “Science in action” betyr å fange opp endringer før de blir til risiko. Det er prøver, målinger og tolkning som avgjør. Trygg mat krever forståelse – og vilje til å bruke kunnskapen.
Her er et typisk eksempel (fiktivt) der rutinene var fulgt, men ikke var dekkende nok:
I et norsk produksjonsanlegg for kjøttpålegg ble det funnet Listeria i ferdig emballert produkt. Rengjøringsrutinene var gjennomført, men kontakttiden for desinfeksjonsmiddelet var for kort, og små biofilmrester ble stående igjen.
Det var ikke rutine for å ta prøver for kontroll av renholdet etter desinfeksjon, dermed ble ikke biofilmen oppdaget. Ingen verifiserte at pakkemaskinene faktisk var rene mellom skift. Med en enkel ATP-test eller Listeria-kontroll kunne problemet vært oppdaget tidligere. I stedet måtte partiet tilbakekalles og destrueres – og tilliten i markedet ble skadet.
Hvordan vi kan bidra – science i praksis
I Labolytic arbeider vi med mattrygghet hver eneste dag – og vi gjør det i samarbeid med dem som holder maten trygg: laboratoriene, hygienekontrollørene, kvalitetslederne og fagpersonene i produksjonen. Vi ser at løsningene som bidrar til trygg mat ofte handler om:
| ATP-måling og overflatekontroll for hygieneverifisering. → Se våre ATP-produkter | Listeria-testsett og mikrobiologiske overvåkningsprogram. → Se våre Listeria-sett | Prøvetakingsutstyr og analyseflasker for vann og næringsmidler. → Se vårt prøvetakingsutstyr | Temperaturregistrering og kjølekontroll under transport. → Se våre temperaturloggere |
Fra kunnskap til trygghet
Verdens mattrygghetsdag handler om én dato. Men trygg mat krever innsats hele året. For oss i Labolytic betyr det å støtte dem som gjør jobben – med utstyret de trenger for å fange opp det som ellers ikke synes. Det er slik vitenskap blir praksis, og trygghet blir mulig.
Snakk med oss
Har du spørsmål om prøvetaking, analyse eller hvordan du kan styrke mattryggheten der du jobber?
Ta kontakt – så finner vi løsningene sammen.