Effektiv og sensitiv sensor for påvisning av biofilmer i den aller første fasen, i rørledninger og rørsystem. Sensitiv og stabil deteksjon (ned til 1% av sensorens overflate).
Bakterier som har dannet en biofilm kan være vanskelige å oppdage og lar seg ofte ikke fjerne med vanlige vaskemidler og renholdsrutiner. Biofilm i en begynnende fase er mye enklere og billigere å behandle en en moden biofilm, derfor bør rengjøring av biofilm settes i gang så snart det dukker opp bakterier på røroverflaten.
Med BiôFinder CIP sensoren detekteres den naturlige elektrokjemiske aktiviteten som finnes i akvatiske biofilmer, for effektivt og pålitelig å avsløre dannelsen biofilm i en tidlig fase. Dersom den oppdager vekst av biofilm, kan systemet automatisk sende et signal for å starte rensing av røret.
Bruksområder:
• Analyse og karakterisering av biofilmvekst i rørsystemer
• Sanntidsovervåkning av vannbehandlingssystemer
• Behovsbasert bruk av enzymatiske rengjøringsmidler (TensioCIP + BioCIP)
• Optimalisering av vaskeprosesser og vannbehandling
• Vurdering, sammenligning og evaluering av forskjellige kjemiske behandlingsmetoder
• Forhindre oppvekst av patogener som Legionella, Listeria og Staph., i kjøletårn, matproduksjon, drikkevann, sykehus, hoteller, osv.
Hva er en biofilm?
Mikroorganismer kan vokse fritt i væske eller være festet til en overflate og/eller til hverandre og danne biofilm. Mikroorganismer i biofilm produserer ekstracellulære materialer, som polysakkarider, lipider, proteiner og/eller DNA som bidrar til å binde dem til hverandre og til overflaten.
Biofilmer er vanligvis usynlige, og ved å vokse som biofilm beskytter mikroorganismene seg mot en rekke ytre trusler som antibakterielle komponenter (antibiotika, desinfeksjonsmidler, immunstoffer) og mekanisk påvirkning. Biofilm er derfor en utfordring i mange miljøer der man ikke ønsker mikrobiell vekst, som i mat- og fôrindustrien, vannsystemer og i husholdningen.
Biofilmer kan dannes på enhver overflate og under ekstreme forhold.
Industriell biofilm
Biofilmer representerer en stor trussel i matproduksjonsanlegg, da dette mikrobiologiske «laget» er et ideellt miljø for overlevelse og vekst av sykdomsfremkallende (patogene) bakterier. En biofilm kan være opptil 1000 ganger mer resistent mot vaskeprosesser (V/D midler) enn frittflytende bakterier. Dette er spesilet kritisk i prosesser der vann/væsker er et kritisk element.
Biofilm kan forårsake flere ulike problemer:
• Senke den termiske effekten i varmevekslere med inntil 30% for et 20 μm tykt bakterielag.
• Økning av ikke organiske belegg (fouling);
Bakteriene produserer substanser som ligner lim, noe som kan bidra til at også andre substanser fester seg til biofilmen.
• Feste for større organismer også kalt «macrofouling», kan begrense vannflyt og øke energiforbruket.
• Mikrobiologisk indusert korrosjon av rør og andre produksjonsenheter, står for store ødeleggelser rundt om i hele verden.
• Problemene kan over tid føre til blokkering av rør, konstant kontaminering av væsken som går gjennom rørene, og i verste fall full stans.
Behandling av biofilm bør utføres med en gang de begynner å vokse
• Det er mye vanskeligere og mer kostbart å fjerne biofilm enn frie bakterier.
• Den ekstracellulære matriksen (EPS) bakteriene produserer i biofilmen øker resistensen mot V/D midler inntil x1000.
• En moden biofilm har en tykkere EPS struktur, og er derfor enda mer resistent enn en biofilm i en tidlig fase.
• Biofilmer gir ideelle overlevelsesmuligheter og vekstvilkår for både patogene og produktødeleggende mikroorganismer.
• Når biofilmen vokser (modner) vil de ytterste lagene av biofilmen «kobles av» og flyte med væsken et stykke for så å feste seg igjen på et nytt sted. Dermed øker faren for nye biofilmdannesler på andre steder i fabrikken.